Av: Advokatfullmektig Stina G. Johnsen

 

For å redusere den økonomiske belastningen på virksomheter og arbeidstakere, har regjeringen og partiene på Stortinget foreslått endringer i reglene for permittering av ansatte. Endringene skal etter planen vedtas 19. mars 2020 og er varslet å tre i kraft straks. Endringene vil også gjelde for allerede iverksatte permitteringer. Permittering innebærer at arbeidstaker midlertidig fritas fra sin arbeidsplikt, og at arbeidsgiver midlertidig fritas fra sin lønnsplikt. Til forskjell fra en oppsigelse, fortsetter arbeidsforholdet å bestå ved permittering. Arbeidstaker har både rett og plikt til å gjenoppta arbeidet når permitteringsgrunnen bortfaller.

 

Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. I utgangspunktet foreligger det slik saklig grunn når arbeidsgiver for en begrenset periode ser at arbeidstakeren ikke kan beskjeftiges på en for bedriften forsvarlig måte. Videre må de saklige grunnene gjøre det nødvendig for bedriften å permittere, og grunnene må være av forbigående karakter. Det vil si at det må være en realistisk mulighet for at arbeidet kan gjenopptas innen rimelig tid. Dersom dette ikke er tilfellet, må arbeidsgiver gå veien om arbeidsmiljølovens regler om oppsigelse. Et eksempel på saklig grunn kan være ordre- eller oppdragsmangel av slik art og omfang at virksomheten helt eller delvis må innstille, og med den følge at arbeidstakerne ikke kan beskjeftiges.

Før varsel om permittering gis, bør behovet for permittering, omfang, varighet, eventuelle alternativer og utvelgelseskriterier drøftes med de ansattes tillitsvalgte eller en annen representant. En eventuell utvelgelse av hvilke arbeidstakere som skal permitteres, må baseres på en helhetsvurdering av saklige kriterier, herunder for eksempel faglige kvalifikasjoner, sosiale hensyn, ansettelsestid og ansiennitetsforskjeller.

Skriftlig varsel om permittering må gis til den enkelte arbeidstaker. Vanligvis skal varselet gis 14 dager før permittering iverksettes. Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser kan varsel gis 2 dager før permitteringen iverksettes. Hvorvidt Coronaviruset med medfølgende konsekvenser utgjør en slik uforutsett hendelse, må vurderes konkret. Arbeidsgiver må gi melding til NAV om permitteringen.

Arbeidsgivere har før vært forpliktet til å betale lønn i 15 arbeidsdager etter permitteringens iverksettelse, den såkalte arbeidsgiverperioden. De nye endringene innebærer at denne perioden blir redusert til 2 arbeidsdager. Vanligvis gjelder det en regel om 3 ventedager uten lønn fra arbeidsgivers lønnsplikt opphører frem til arbeidstakeren kan motta dagpenger. Denne ventetiden er nå foreslått opphevet for å sikre at permitterte arbeidstakere ikke går uten inntekt.

En permittert arbeidstaker kan registrere seg som arbeidssøker og søke om dagpenger fra NAV. Normalt må man ha hatt en inntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet de siste 12 månedene, eller 3 ganger grunnbeløpet de siste 36 månedene for å få rett til dagpenger. Inntektsgrensen er nå foreslått redusert til 0,75 ganger grunnbeløpet (74 894 kroner) det siste året. Videre er kravet til arbeidstidsreduksjon for å få rett til dagpenger redusert fra 50% til 40%.

Tidligere har permitterte arbeidstakere fått utbetalt full lønn i arbeidsgiverperioden på 15 dager, for deretter å få utbetalt dagpenger fra NAV på 62,4 prosent av lønnen inntil 6 ganger grunnbeløpet (599 148 kroner). Med de nye endringene i regelverket sikres permitterte arbeidstakere 2 dager med full lønn fra arbeidsgiver, samt 18 dager med «full» lønn fra NAV, oppad begrenset til 6 ganger grunnbeløpet.

Etter 20 dager med «full» lønn, vil de permitterte arbeidstakerne få utbetalt minst 80% av lønnen, inntil 3 ganger grunnbeløpet (299 574 kroner), og 62,4% av lønnen opptil 6 ganger grunnbeløpet.

Arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikten i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Etter fritaksperioden gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt.

Les mer om regjeringens nasjonale tiltak her.