Av: Partner Axel M. Hansson
Den nye arveloven, som trer i kraft 1. januar 2021, begrenser testators frihet ved at barna (livsarvingene) får krav på mer arv. Etter dagens arvelov har barna krav på to tredjedeler av arvelaters formue, begrenset oppad til én millioner kroner per barn. Dette kalles pliktdelsarv eller minstearv. Etter den nye arveloven er denne summen oppjustert til 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden. I dag utgjør dette rundt 1,5 millioner kroner, men beløpet reguleres hvert år slik at barnas krav vil øke i takt med prisutviklingen.
Den nye minstearven på 15 G får virkning ett år etter lovens ikrafttredelse for testamenter som ble opprettet før den nye arveloven trer i kraft. Dersom du har opprettet et testament der barnas arverett er begrenset til pliktdelsarven, oppad begrenset til dagens minstearv med én million kroner til hvert barn, kan det være lurt å endre testamentet når den nye regelen får virkning. Pliktdelsarven må da begrenses oppad til den nye minstearven på 15 G. På denne måten unngår man tolkningstvil, og eventuelt at barna gjør krav på to tredjedeler av formuen. Ved tolkning av et testament er det testators siste vilje som skal klarlegges. Dersom det er utydelig hva testator har ment, vil dette ofte være en kilde til konflikt. Derfor er det svært viktig at et testament utformes så presist og klart som mulig.
Både etter gjeldende og ny arvelov kan arvelateren ved testament fastsette begrensninger for livsarvingens råderett over pliktdelsarven. Etter gjeldende arvelov kan dette gjøres i særlige tilfeller, og når hensynet til arvingen taler for det. Etter den nye arveloven er vilkåret at det må anses å være til det beste for livsarvingen. Den store forskjellen er at du etter gjeldende lov står fritt til å bestemme hvor lenge restriksjonen skal gjelde, mens etter den nye loven kan pliktdelsarven bare pålegges restriksjoner frem til barnet fyller 25 år.
Selv om de nye pliktdelsreglene begrenser testators handlefrihet, har arvelater også fått mer frihet ved at den nye arveloven åpner opp for at arvelater i større grad kan bestemme hvordan arven skal fordeles mellom livsarvingene. Etter gjeldende arvelov kan arvelater ikke i testamentet bestemme over pliktdelsarven. Den nye arveloven gir derimot rett til å fordele eiendeler slik at arvelater for eksempel kan bestemme at en livsarving skal få utdelt arven i kontanter, mens en annen skal få eiendom. Dette gjelder også dersom en eiendel er mer verdt enn hva barnet har krav på etter pliktdelsreglene. I så fall må den som arver eiendelen betale det overskytende til boet. Dersom du ønsker å bestemme hvordan eiendelene skal fordeles, må dette reguleres i testament når den nye loven trer i kraft.
Mer arv til barna betyr mindre arv til arvelaters ektefelle eller samboer. Bortsett fra dette er det ingen nye regler for ektefeller og samboere. En samboer som ikke har, har hatt eller venter barn med arvelateren har ikke krav på arv dersom samboeren dør. Derfor er det fortsatt veldig viktig at samboere skriver testament.
Dersom du ønsker å opprette et testament, er det etter den nye arveloven ikke lenger nødvendig at de to påkrevde vitnene er til stede samtidig for å bekrefte underskriften din på testamentet. Det er nok at vitnene hver for seg bevitner underskriften. Dermed er formkravene noe lempet, og det blir enklere å oppfylle vitnekravet.
Vi i advokatfirmaet Hansson har lang erfaring med arvesaker og bistår deg gjerne, enten det er tale om disposisjoner som ønskes gjort i levende live, eller dersom det er tale om arv ved testament. For å unngå misforståelser og konflikt, er det viktig med presisjon og klarhet. Derfor kan det være viktig å engasjere en advokat tidlig for å få hjelp til arveplanlegging, herunder opprettelse eller endring av testament, eller gjennomføring av gaver og forskudd på arv.